Klevennavnet

Jeg har lurt på hvorfor Anton Kleven og søsknene hans het Kleven, mens faren Truls Kristiansen, på sine eldre dager, kalte seg Redalen. I bygdeboka for Krødsherad står det at Truls Kristiansen ble eier av Nordstugu under Bottolvsgård for 1500 kroner på en auksjon i 1907. Da kunne jeg i alle fall slå fast at Anton altså ikke hadde vokst opp der, men det gjensto å finne Kleven/Kleiven/Kleiva.

Det viste seg å være en plass helt nede ved Krøderen under Vinna som heter Kleiva. Der bodde urmaker Kristian Trulsen med kona Åse fra 1865. De hadde åtte barn, og seks av dem vokste opp. Åse døde i 1871, men Kristian giftet seg ikke omigjen og ble boende på Kleiva inntil ungene hadde flyttet hjemmefra. Da flyttet han først til Heia, og derfra til sønnen Truls på Bottolvsgård på sine eldre dager.

At sønnesønnene kalte seg Kleven, tror jeg emigranten Knut Kleven har forklart. Han var sønn av Kristian Trulsen. Han skrev for omkring 100 år siden: "Våren samme år (1865) flyttet mine foreldre til Kleiva som ligger på østre side av Krøderfjorden og tilhørte Vinna og Ørpen. Dette sted ble da det mest betydningsfulle for oss. Mor døde der da jeg var 7 år gammel. Far med familie ble på denne plass intil alle fikk luft under vingene og dro hver sin vei."

Eldstesønnen Truls Kristiansen flyttet til Bottolvsgård øverst i Redalen, og Kristian flyttet til ham da han hadde vært enkemann en tid. Truls kjøpte bruk 1 på Bottolvsgård (Nordstugu) i 1907. Truls Kristiansen og kona Gunhild døde begge to i 1919, og arvingene ga skjøtet til yngstebroren Emil Kleven i 1920 for 10.500 kroner. Emil var født i 1889 og giftet seg med Kristi Eivindsdatter Nyhus. Seinere overtok sønnen Trygve Kleven plassen. Jeg har besøkt Emil og Kristi én gang, antakelig i 1967. Det var bare et par år etter at Redalen hadde fått elektrisk strøm, og fryseboksen var det gjeveste møbelet i stasstua.

At det kan være vanskelig å holde styr på navnene fikk jeg et nytt eksempel da jeg sjekket kirkeboka for Bragernes igjen. Da Anton og Gunhild giftet seg i 1908, sto han oppført som Anton Trulsen Kleven ved vielsen, mens han het Anton Trulsen Redalen i lysningen. Jeg måtte bare sjekke igjen at bestemor Gunhild giftet seg dagen før hun nedkom med sin førstefødte, min mor Inger Gyda. Det stemte.
.(bygdeboka for Krødsherad s. 612)

Gunhild og Anton Kleven - mine besteforeldre

Min bestefar Anton Trulsen Kleven er født 6. desember 1881 og døpt 8. januar 1882. (side 22 i kirkeboka for Krødsherad 1882). Han er sønn av Bruger (gårdbruger) Truls Kristiansen f. 1853 og Gunhild Nilsdatter Svartaas f. 28.12.1850. Faddere var Lars Kristensen og Kone Kersti Jakobsdatter, Gårdkone Aase Syversdatter, Pige Eli Kristiansdatter og Ungkar Tollef Nilsen. Tollef var antakelig Gunhilds bror.

Min bestemor Gunhild Pedersen Grenseteren (Grensætren i kirkeboka da hun giftet seg) er født 21.12.1882 og døpt i Krødsherad 4.2.1883. Under folketellinga i 1900 var hun tjenestejente på Rishovd. En etterkommer av bonden på gården, antar jeg, er drosjeeier Trygve Rishovd på Nesodden som flyttet til til Redalen da han ble pensjonist. Jeg har kjørt mange turer med ham. Gården Rishovd hadde i 1900 to tjenestejenter og husbestyrerinne. Den siste kan være søster av bonden Eivind Trulsen. Det må nevnes at Truls er et navn som er mer brukt i Krødsherad enn noen andre steder. Likedan var Gunhild veldig vanlig der. Gunhilds foreldre er Peder Olsen (2.2.1) og Inger Eivindsdatter (2.2.2.).

Gunhild og Anton giftet seg i Drammen. Om ikke kirkeboka er riv, rav, ruskende gal, skjedde det dagen før hun fødte min mor. Jeg vet ikke hva Gunhild og Anton gjorde i Drammen og hvor lenge de bodde der. Jeg vet de bodde en tid på Grua og på Jaren på Hadeland før de flyttet til Hakadal. Anton jobbet hos Løvenskiold som en slags skogsbestyrer eller kontorist. Han hadde jo underoffiserskole og kunne sikkert kommandere. Jeg husker vi besøkte ham der en sommer før krigen da han var på sin årlige sommertjeneste som premierløytnant på Gardermoen.
Etter at de flyttet tiol Hakadal, hadde Anton og den stadig voksende familien hans først en leilighet på Mørk, et stort, hvitt hus helt nord i bygda, men så flyttet de til Tangen på den andre siden av jernbanelinja og elva. Det var en av de idylliske, små, rødmalte husmannsstuene til Løvenskiold med en liten driftsbygning som de delte med naboplassen. De hadde imidlertid ingen dyr, ikke engang en katt så vidt jeg kan huske.

De hadde sju barn, og min mor var den eldste. Hun var bitter så lenge hun levde for at hun bare måtte gå hjemme og passe unger i stedet for å få litt utdanning etter folkeskolen. Søsknene kom som perler på en snor, og den yngste var 15 år yngre.