Tenk om Digitalarkivet var perferkt!

Det følgende avsnittet er omskrevet, men jeg lar overskriften stå. Digitalarkivet er bare NESTEN perfekt.

For noen år siden, da Digitalrkivet var ungt, hadde jeg gleden av å finne morfar Anton Trulsen Kleven i Folketellinga 1900 som skoleelev ved Underofficerskolen, boende i Nordahl Bruuns gate  5, som var kaserne for Underofficerskolen i Kristiania.Jeg trodde først at hele personen hadde forsvunnet ut av registrert, for jeg fant ham ikke. Etter å ha konsultert Digitalarkivet, skjønte jeg at mine mislykte forsøk på å finne ham beror på det som av og til betegnes som menneskelig feil, eller bommert hvis en skal være mer direkte. I dag dukket han opp på første forsøk.

I 1910-tellinga fant jeg ham uten problemer, men der har han blitt tillagt ett år i levealder, altså feil fødselsår. Dataene om familien hans stemmer, så jeg snakker ikke om feil person. Dette er en feil som sikkert kan rettes opp, så jeg sendte en e-post til Digitalarkivet. Derfra kom det raskt svar som lyder slik:
"Jeg har lagt inn korrekturmelding på Anton Kleven i 1910-tellingen for fødselsåret. Disse korrekturmeldingene blir samlet opp og oversendt Riksarkivet som så går gjennom dem og kontrollerer den originale tellingen fra 1910 for å se hva som faktisk står i kilden. Hvis det er skrevet feil av fra kilden, blir dataene rettet, hvis ikke blir informasjonen stående selv om andre kilder kanskje forteller noe annet. 1910-tellingen skal gjengi 1910-tellingen uavhengig av andre kilder."

I den forrige bloggen skrev jeg om en annen feil som kostet meg mye hodebry. Det var at en av omtalte Antons oldemødre var ganske umulig å finne i folketellinga for 1801. Eli het hun til fornavn, men noen hadde klart å lage en ekstra sleng på den siste bokstaven, slik at den ble J, og da ble det galt. Den feilen har jeg ikke skrevet til Digitalarkivet om ennå, og det er bra, for etter5på har jeg funnet at Elj ikke var uvanlig som jentenavn. Kanskje er vår måte å uttale og skrive Eli på en modernisering. Elj  høres jo veldig gammelmodig og heilnorsk ut.

- - - men moro er det lell når en får på plass riktige opplysninger.

Endelig har Truls Kittelsen fått riktig kone.

For et par uker siden fikk jeg en hilsen fra en for meg hittil ukjent tremenning, Roar Viker. Han hadde også blitt bitt av slektsforskerbasillen og ville gjerne utveksle opplysninger om våre felles slektninger oppe Krødsherad. Slikt er jo veldig hyggelig, men når vi sammenlikner anelistene, så dukket spørsmålet opp: Hvilken Eli Olsdatter er den rette?
6 slektsledd tilbake har vi husmannen Truls Kittelsen og kona Eli Olsdatter boende på Leerplassen i Krødsherad. Det var det ingen tvil om, men jeg hadde registrert Eli med andre foreldre og øvrige slektninger enn hva Roar hadde gjort. Da var det bare for meg å gå tilbake til gamle notater og ny sjekking i Digitalarkivets folketellinger. Nei, jeg fant bare en Eli som passet sånn noenlunde, men det var noe som ikke stemte, blant annet fødselsåret. Den rette Eli skulle ha kommet fra plassen Golberg, og bare for å forvirre, så fantes det en Golbergplass i nabobygda Sokna. For å gjøre en lang og forhåpentlig lykkelig historie kort, så fant jeg til slutt at Digitalarkivet hadde skrevet Elj  i stedet for Eli, og da falt alle brikkene på plass. Takk til Roar som sjekket amelistene.

Det er bare å minne seg sjøl om at slektsgransking har mange og uventede feilkilder og at en aldri kan være for sikker på at en har plassert riktig person inn på anetavla. I neste blogg skal jeg fortelle om hvordan det har gått med bestefar Anton i Digitalarkivets folketellinger.