Tenk om Digitalarkivet var perferkt!

Det følgende avsnittet er omskrevet, men jeg lar overskriften stå. Digitalarkivet er bare NESTEN perfekt.

For noen år siden, da Digitalrkivet var ungt, hadde jeg gleden av å finne morfar Anton Trulsen Kleven i Folketellinga 1900 som skoleelev ved Underofficerskolen, boende i Nordahl Bruuns gate  5, som var kaserne for Underofficerskolen i Kristiania.Jeg trodde først at hele personen hadde forsvunnet ut av registrert, for jeg fant ham ikke. Etter å ha konsultert Digitalarkivet, skjønte jeg at mine mislykte forsøk på å finne ham beror på det som av og til betegnes som menneskelig feil, eller bommert hvis en skal være mer direkte. I dag dukket han opp på første forsøk.

I 1910-tellinga fant jeg ham uten problemer, men der har han blitt tillagt ett år i levealder, altså feil fødselsår. Dataene om familien hans stemmer, så jeg snakker ikke om feil person. Dette er en feil som sikkert kan rettes opp, så jeg sendte en e-post til Digitalarkivet. Derfra kom det raskt svar som lyder slik:
"Jeg har lagt inn korrekturmelding på Anton Kleven i 1910-tellingen for fødselsåret. Disse korrekturmeldingene blir samlet opp og oversendt Riksarkivet som så går gjennom dem og kontrollerer den originale tellingen fra 1910 for å se hva som faktisk står i kilden. Hvis det er skrevet feil av fra kilden, blir dataene rettet, hvis ikke blir informasjonen stående selv om andre kilder kanskje forteller noe annet. 1910-tellingen skal gjengi 1910-tellingen uavhengig av andre kilder."

I den forrige bloggen skrev jeg om en annen feil som kostet meg mye hodebry. Det var at en av omtalte Antons oldemødre var ganske umulig å finne i folketellinga for 1801. Eli het hun til fornavn, men noen hadde klart å lage en ekstra sleng på den siste bokstaven, slik at den ble J, og da ble det galt. Den feilen har jeg ikke skrevet til Digitalarkivet om ennå, og det er bra, for etter5på har jeg funnet at Elj ikke var uvanlig som jentenavn. Kanskje er vår måte å uttale og skrive Eli på en modernisering. Elj  høres jo veldig gammelmodig og heilnorsk ut.

- - - men moro er det lell når en får på plass riktige opplysninger.

Gunhild og Anton Kleven - mine besteforeldre

Min bestefar Anton Trulsen Kleven er født 6. desember 1881 og døpt 8. januar 1882. (side 22 i kirkeboka for Krødsherad 1882). Han er sønn av Bruger (gårdbruger) Truls Kristiansen f. 1853 og Gunhild Nilsdatter Svartaas f. 28.12.1850. Faddere var Lars Kristensen og Kone Kersti Jakobsdatter, Gårdkone Aase Syversdatter, Pige Eli Kristiansdatter og Ungkar Tollef Nilsen. Tollef var antakelig Gunhilds bror.

Min bestemor Gunhild Pedersen Grenseteren (Grensætren i kirkeboka da hun giftet seg) er født 21.12.1882 og døpt i Krødsherad 4.2.1883. Under folketellinga i 1900 var hun tjenestejente på Rishovd. En etterkommer av bonden på gården, antar jeg, er drosjeeier Trygve Rishovd på Nesodden som flyttet til til Redalen da han ble pensjonist. Jeg har kjørt mange turer med ham. Gården Rishovd hadde i 1900 to tjenestejenter og husbestyrerinne. Den siste kan være søster av bonden Eivind Trulsen. Det må nevnes at Truls er et navn som er mer brukt i Krødsherad enn noen andre steder. Likedan var Gunhild veldig vanlig der. Gunhilds foreldre er Peder Olsen (2.2.1) og Inger Eivindsdatter (2.2.2.).

Gunhild og Anton giftet seg i Drammen. Om ikke kirkeboka er riv, rav, ruskende gal, skjedde det dagen før hun fødte min mor. Jeg vet ikke hva Gunhild og Anton gjorde i Drammen og hvor lenge de bodde der. Jeg vet de bodde en tid på Grua og på Jaren på Hadeland før de flyttet til Hakadal. Anton jobbet hos Løvenskiold som en slags skogsbestyrer eller kontorist. Han hadde jo underoffiserskole og kunne sikkert kommandere. Jeg husker vi besøkte ham der en sommer før krigen da han var på sin årlige sommertjeneste som premierløytnant på Gardermoen.
Etter at de flyttet tiol Hakadal, hadde Anton og den stadig voksende familien hans først en leilighet på Mørk, et stort, hvitt hus helt nord i bygda, men så flyttet de til Tangen på den andre siden av jernbanelinja og elva. Det var en av de idylliske, små, rødmalte husmannsstuene til Løvenskiold med en liten driftsbygning som de delte med naboplassen. De hadde imidlertid ingen dyr, ikke engang en katt så vidt jeg kan huske.

De hadde sju barn, og min mor var den eldste. Hun var bitter så lenge hun levde for at hun bare måtte gå hjemme og passe unger i stedet for å få litt utdanning etter folkeskolen. Søsknene kom som perler på en snor, og den yngste var 15 år yngre.