Tenk om Digitalarkivet var perferkt!

Det følgende avsnittet er omskrevet, men jeg lar overskriften stå. Digitalarkivet er bare NESTEN perfekt.

For noen år siden, da Digitalrkivet var ungt, hadde jeg gleden av å finne morfar Anton Trulsen Kleven i Folketellinga 1900 som skoleelev ved Underofficerskolen, boende i Nordahl Bruuns gate  5, som var kaserne for Underofficerskolen i Kristiania.Jeg trodde først at hele personen hadde forsvunnet ut av registrert, for jeg fant ham ikke. Etter å ha konsultert Digitalarkivet, skjønte jeg at mine mislykte forsøk på å finne ham beror på det som av og til betegnes som menneskelig feil, eller bommert hvis en skal være mer direkte. I dag dukket han opp på første forsøk.

I 1910-tellinga fant jeg ham uten problemer, men der har han blitt tillagt ett år i levealder, altså feil fødselsår. Dataene om familien hans stemmer, så jeg snakker ikke om feil person. Dette er en feil som sikkert kan rettes opp, så jeg sendte en e-post til Digitalarkivet. Derfra kom det raskt svar som lyder slik:
"Jeg har lagt inn korrekturmelding på Anton Kleven i 1910-tellingen for fødselsåret. Disse korrekturmeldingene blir samlet opp og oversendt Riksarkivet som så går gjennom dem og kontrollerer den originale tellingen fra 1910 for å se hva som faktisk står i kilden. Hvis det er skrevet feil av fra kilden, blir dataene rettet, hvis ikke blir informasjonen stående selv om andre kilder kanskje forteller noe annet. 1910-tellingen skal gjengi 1910-tellingen uavhengig av andre kilder."

I den forrige bloggen skrev jeg om en annen feil som kostet meg mye hodebry. Det var at en av omtalte Antons oldemødre var ganske umulig å finne i folketellinga for 1801. Eli het hun til fornavn, men noen hadde klart å lage en ekstra sleng på den siste bokstaven, slik at den ble J, og da ble det galt. Den feilen har jeg ikke skrevet til Digitalarkivet om ennå, og det er bra, for etter5på har jeg funnet at Elj ikke var uvanlig som jentenavn. Kanskje er vår måte å uttale og skrive Eli på en modernisering. Elj  høres jo veldig gammelmodig og heilnorsk ut.

- - - men moro er det lell når en får på plass riktige opplysninger.

Endelig har Truls Kittelsen fått riktig kone.

For et par uker siden fikk jeg en hilsen fra en for meg hittil ukjent tremenning, Roar Viker. Han hadde også blitt bitt av slektsforskerbasillen og ville gjerne utveksle opplysninger om våre felles slektninger oppe Krødsherad. Slikt er jo veldig hyggelig, men når vi sammenlikner anelistene, så dukket spørsmålet opp: Hvilken Eli Olsdatter er den rette?
6 slektsledd tilbake har vi husmannen Truls Kittelsen og kona Eli Olsdatter boende på Leerplassen i Krødsherad. Det var det ingen tvil om, men jeg hadde registrert Eli med andre foreldre og øvrige slektninger enn hva Roar hadde gjort. Da var det bare for meg å gå tilbake til gamle notater og ny sjekking i Digitalarkivets folketellinger. Nei, jeg fant bare en Eli som passet sånn noenlunde, men det var noe som ikke stemte, blant annet fødselsåret. Den rette Eli skulle ha kommet fra plassen Golberg, og bare for å forvirre, så fantes det en Golbergplass i nabobygda Sokna. For å gjøre en lang og forhåpentlig lykkelig historie kort, så fant jeg til slutt at Digitalarkivet hadde skrevet Elj  i stedet for Eli, og da falt alle brikkene på plass. Takk til Roar som sjekket amelistene.

Det er bare å minne seg sjøl om at slektsgransking har mange og uventede feilkilder og at en aldri kan være for sikker på at en har plassert riktig person inn på anetavla. I neste blogg skal jeg fortelle om hvordan det har gått med bestefar Anton i Digitalarkivets folketellinger.

Oversikt over min mors aner, registrert per desember 2010

Jeg er litt stolt over å ha funnet fram til alle mors tippoldeforeldre.

mor

2 Inger Gyda Houg
besteforeldre

2.1 * Anton Kleven
2.2 * Gunhild Pedersen

oldeforeldre
2.11 * * Truls Christiansen
2.12 * * Gunhild Nilsdatter
2.21 * * Peder Olsen

2.22 * * Inger Eivindsdatter (Evensdatter)

tippoldeforeldre
2.11.1 * * * Christian Trulsen Dynge (Antons farfar)
2.11.2 * * * Aase Andersdatter (Antons farmor)
2.12.1 * * * Nils Tollefsen (Antons morfar)

2.12.2 * * * Anne Eriksdatter (Antons mormor)
2.21.1 * * * Ole Johannessen (Gunhilds farfar)

2.21.2 * * * Kari Ivarsdatter (Gunhilds farmor)

2.22.1 * * * Eivind (Even) Olsen (Gunhilds morfar)

2.22.2 * * * Ingeborg Nilsdatter (Gunhilds mormor)

Tipp-tippoldeforeldre

2.11.11 * * * * Truls Kittilsen
2.11.12 * * * * Eli Olsdatter
2.11.21 * * * * Anders Andersen Dynge

2.11.22 * * * * Mari Nilsdatter

2.12.11 * * * * Tollef Nilsen Huken

2.12.12 * * * * Sissel Olsdatter Slevikbråtan

2.12.21 * * * * Erich Haldorsen

2.12.22 * * * * Mari Erichsdatter

2.21.11 * * * * Johannes Olsen

2.21.12 * * * * Astri Pederdatter

2.21.21 * * * * Ivar Torsteinsen

2.21.22 * * * * Kari Olsdatter

2.22.11 * * * * Ola Eivindsen (Evensen)

2.22.12.* * * * Gunbjørg Palmesdatter

2.22.21 * * * * Nils Olsen Skinneseie

2.22.22. * * * * Gunbjørg Torstensdatter

Tipp-tipp-tippoldeforeldre
2.11.11.1 * * * * * Kittil Guulsen

2.11.11.2 * * * * * Gjertrud Trulsen

2.11.12.1 * * * * * Ole ?

2.11.12.2* * * * * Ingeborg Gullichsdatter
2.11.21.1 * * * * * Anders Knutsen

2.11.21.2 * * * * * Margit Eriksdatter

2.11.22.1

2.11.22.2

2.12.11.1

2.12.11.2

2.12.12.1 * * * * *Ole Knutsen Slevikbråtan

2.12.12.2 * * * * *Marte Trulsdatter

2.12.21.1

2.12.21.2

2.12.22.1

2.12.22.2

2.21.11.1 * * * * * Ola Palmesen Flaglia

2.21.11.2 * * * * * Sigrid Ivarsdatter

2.21.12.1 * * * * * Peder Pedersen (d.y.)

2.21.12.2 * * * * * Ingebjørg Hansdatter

2.21.21.1 * * * * * Torsten Eilivsen Kjernli

2.21.21.2 * * * * * (Kari ?)

2.21.22.1 * * * * * Ole Torgeirsen Fyrandeie

2.21.22.2 * * * * * Kari Olsdatter Fyrandeie

2.22.11.1

2.22.11.2

2.22.12.1

2.22.12.1

2.22.12.2

2.22.21.1

2.22.21.2

2.22.22.1

2.22.22.2

- - - mødrene har grætt

Mine aner fem generasjoner tilbake gjennomlevde noen vanskelige år omkring århundreskiftet for 210 år siden. Dette var under napoleonskrigene. På landsbygda var det misvekst og nød, og i byene gikk det dårlig med handelen på grunn av den britiske blokaden i Nordsjøen. Vi var jo med i krigen, og endte opp på den gale siden etter det siste slaget. Det var trange tider i landet selv lenge etter 1814. Jeg har skrevet om min tipp-tippoldemor Maren Oline Woxen tidligere (www.houg-slekta.blogspot.com). Hun kom fra Akers største gård, og var gift med en garverimester. Da han døde, giftet hun seg med en ny garver. Hun var født bare tre år før århundreskiftet, og fødte ni barn i to ekteskap, men bare tre av barna nådde voksen alder. Selv døde hun i barselseng. Hun må i motsetning til mange andre av mine kvinnelige aner ha vært ganske velstående, men det kan være at det var usunne forhold ved garverivirksomheten som gjorde at hun både mistet barna og den første ektemannen. Jeg må etter hvert finne ut mer om henne. Kanskje et besøk på byarkivet kan være fruktbart.
Noe seinere stusset jeg da jeg oppdaget at en annen av mine formødre, Gunbjørg Palmesdatter, som levde et par tiår tidligere, hadde mistet minst fire barn. Hun var imidlertid husmannskone, bodde på en plass oppe i Krødsherad og hadde neppe reserver på kistebunnen. Jeg fant ut om henne da jeg lette opp foreldrene til tippoldefar Eivind Olsen. "Den første Palme-greina", tenkte jeg og syntes jeg var morsom. Historien om henne var ikke morsom.
Den første palmegreina
Den første palmegreina jeg fant i slektstreet mine var altså mine tipp-tippoldeforeldre Ola Eivindsen og Gunbjørg Palmesdatter. De ville gjerne (får vi tro) ha en sønn som kunne kalles opp etter Palme, far til Gunbjørg. Navnetradisjonene var viktige til langt inn på 1800-tallet. De fikk først ei datter, og så en gutt som de kalte Palme, men han døde som spedbarn. Så fikk de to døtre til, før de igjen fikk en sønn som kunne kalles opp etter farfaren, altså Palme nr. 2. Deretter kom neste sønn, døpt Even, og han vokste opp og ble en gammel mann (min tippoldefar). Så døde Palme nr. 2, men så fikk de en fjerde sønn som også ble døpt Palme. Heller ikke han vokste opp; han ble bare seks år. Dessuten døde yngstedatteren Kari som 27-åring. Bak de tørre dataene ligger altså en svært så tragisk familiehistorie. En kan bli bjørnsonsk av å lese slikt. Gunbjørg Palmesdatter var altså den første slektningen med dette uvanlige patronymet. Det jeg veit om henne utenom barnefødslene er at hun ble født i 1764 og ble gift 24 år seinere. I folketellinga 1801 var hun oppført som kone, 36 år gammel og hadde seks barn. I bygdeboka er Gunbjørg oppført med 8 barnefødsler. Hun fikk to barn etter folketellinga. Gunbjørg må ha vært ei robust dame. Hun levde til hun var 87.
Ufullstendige data
Gikk det like ille for alle kvinnene i slekta som levde og fikk barn på begynnelsen av 1800-tallet? Jeg fant ganske snart ut at jeg ikke hadde tilstrekkelige data om dem. Jeg startet på farsida med Martha Spaberg som var min farfars farmor, men hadde ikke opplysninger om flere barn enn han som ble min oldefar. Neste kvinne var farfars mormor, Thora Johanne Wold. Her hadde jeg oppgave over fire barn, og heller ikke hun hadde mistet noen barn. Tvert i mot ble en av hennes døtre 98 år gammel. Thora Johannes mor var Anna med-alle-navnene Stoltenberg. Hun fikk åtte barn etter 1825, men heller ikke her har jeg data. Vel, så får jeg se på hennes mor, Marthine Piro Brandt, som er registrert med sju barn. Heller ikke her har jeg notert noen barnedødsfall. Deretter ga jeg opp. Jeg tror ikke noen av de andre fjorten tippoldemødrene kan ha opplevd så mye død og elendighet som Maren Oline og Gunbjørg. En ny runde i kildestoffet må til om jeg skal være noenlunde sikker, og det kan ta sin tid. Dermed kan jeg foreløpig slå meg til ro med at historiene om Maren Oline Woxen og Gunbjørg Palmesdatter sannsynligvis ikke var vanlige – selv i dårlige tider.

Peder Pedersen, Peder Pedersen og Peder Pedersen

Vassendrud ligger ved sørenden av Krøderen. Under Vassendrud lå plassen Sundvolden. I bygdeboka for Krødsherad (s. 62 og 63) finner jeg noen av anene til mormor Gunhild. Sundvolden var tydeligvis et livlig sted, "et yndet oppholdssted for ferdselsfolk og et sted der det solgtes brennevin og holdtes turing med spill og slagsmål”. Jeg vet ikke når disse glade dagene var, men slektshistorien tåler nok belastningen.

Sundvolden er det nok ikke noe igjen av. Plassen står ikke på dagens kart.

Den første av mine forfedre jeg fant der er Peder Pedersen (1) som ble gift med Astri Eivindsdatter i 1738. Både Peder og Astri var født ca. 1710. Peder døde før 1771, for ved et skifte det året var Astri enke. Astri døde antakelig i legd i 1784. Mer enn dette forteller ikke bygdeboka, annet enn at de hadde en sønn som overtok plassen og som var gift to ganger.

Sønnen Peder Pedersen (2) var først gift med Beret Pederdatter som hadde to barn fra før, men de fikk ingen barn sammen. Beret døde i 1776. Da var barna hennes ca. 8 og 10 år gamle.

Denne Peder (2) giftet seg igjen med Ingebjørg Hansdatter som da var 38 år gammel i 1778. Samme året kom Peder (3) til verden. Peder (2) døde i 1828. Jeg vet ikke hvor gammel han ble, men han døde på Sundvolden det året paret kunne feire gullbryllup. Ingebjørg døde seks år seinere i legd på Skinnes. Da var hun 93 år gammel.

Peder Pedersen (3) hadde to søsken: Berte f. 1780 og Astrid f. 1786. Det er Astri som ble min tipp-tippoldemor.

Astri Pedersdatter ble boende på Sundvolden og giftet seg med Johannes Olsen fra Fyrandeie. De hadde sju barn. Nummer fire var Ole Johannessen, som er min tippoldefar.
I 1839 flyttet Johannes Olsen med familien til Lier, og dermed er slekta ute av Sundvolden. Jeg er usikker på om Lier er en plass i Krødsherad, eller om Johannes flyttet ut av soknet. I alle fall ble sønnen Ole boende i bygda.

Eiliv på Skinnes og etterkommerne hans

Jeg har endelig fått ny skanner, slik at jeg lettere kan ta ut opplysninger fra Krødsheradboka. Hver gang jeg blar gjennom boka finner jeg nye slektsledd. De forskjellige familiene kan jeg finne flere ganger under forskjellige plasser de har bodd. Det skulle vært morsomt å legge alle personopplysningene inn i en slektsdatabase. Da ville jeg vel finne at alle i Krødsherad er i slekt med hverandre. Det var nesten så jeg trakk et lettelsens sukk da jeg endelig fant en bonde blant alle anene i Krødsherad, men så måtte jeg tilbake til 1600-tallet også. Det var ikke det at det var så trist å bare finne husmenn og husmannskoner som aner derfra, men jeg syntes det var merkelig at det ikke var noen sosial mobilitet. Jeg hadde i alle fall fire generasjoner husmannsfolk fra alle deler av bygda, og var det noe friskt blod utenfra, så var det bare et par tilfelle noen hadde vært og funnet seg kone i nabobygda, og ikke langt på utsida av soknegrensa heller. Kastesystemet fungerte sikkert ganske effektivt.

I bygdeboka for Krødsherad fortelles at Skinnes er den eneste garden i som er delt av Krøderen. Det er funnet en god del oldfunn på gården, og det skal ha vært flere gravhauger her, men bare én er igjen. Det er først på 1600-tallet vi har litt oversikt over folk som drev gården og familiene deres. Eilif Skinnes (jeg har ikke funnet noe patronym) er den første av anene jeg finner her. Han var født omkring 1615 og tok over gården i 1640, men han eide den ikke. Han hadde derimot rettigheter io flere andre gårder i Sigdal og etter hvert også Krødsherad. Gården fødde 2 hester, 8 kyr og 2 ungdyr og 12 sauer . Der var også skog til husbruk og sagtømmer og humlehage. De kunne fiske i fjorden ,og de avlet omkring 25 tønner korn i året.

Eiliv Skinnes var gift med Eli Clemetsdatter. I bygdeboka er nevnt sju barn. Barn nummer fire var Palme Eilevsen som seinere ble gift med Gullaug Halvorsdatter fra Sole. Disse er da mine fjerde tippoldeforeldre. Eldstesønnen Kristen overtok gården. Palme var tredje sønn, så han dro til Fyrand og overtok seinere et småbruk som het Flaglia.

--- først gjenfandtes i Udmarken 14: September

(innlegget er korrigert 1.3.2010)
En tid syntes jeg det var mest spennende å se hvor langt jeg med rimelighet kunne spore anene bakover i tiden. Nå har jeg begynt å se på alle de dramatiske hendelsene som skjuler seg bak en kort setning i ei kirkebok, eller et par faktaopplysninger i bygdeeboka. Det er kanskje mest interessant å finne ut av leveforholdene for anene som levde for et par hundre år siden. Selv om kildeopplysningene er magre, skal det ikke mye fantasi til for å lage seg et bilde av umenneskelig slit og et småkårssamfunn preget av sykdom, fattigdom og religiøs undertrykkelse. Vi kan vanskelig forestille oss hvilke levekår som småbønder og husmannsfolk levde under til langt innpå attenhundretallet. Storbondens liv kan vi få et godt inntrykk av, for det foreligger en god del skriftlig materieriale fra booppgjør og eiendomshandel, mens det er mindre skrevet om husmannsfolka. Om dem er det vanskelig å finne andre opplysninger enn at de på et eller annet tidspunkt hadde bodd på en eller annen plass, eller at de hadde flyttet dit. I kirkebøkene kan vi leite fram fødsler og dødsler og giftermål. Hverdagsdramatikken får vi bare gjette oss til.

Gunbjør Palmesdatter
For to hundre år siden levde to tippoldemødre som begge het Gunbjør i Krødsherad. Gunbjør Palmesdatter var husmannskone på  Skinnessund. Ved folketellinga i 1801 hadde hun fire døtre, den eldste 22 år og den yngste 6 år. Det yngste barnet var den eneste gutten Palme. Han var tre år. Gunbjør hadde allerede mistet minst to barn., to gutter som begge var døpt Palme. Den tredje gutten vokste opp og blei min oldefar, mens den siste sønnen som ble døpt Palme (nr. 3) skulle leve til han ble seks år gammel. Av de åtte barna overlevde hun minst fire. Dette har jeg laget en egen artikkel om.
Gunbjør Tostensdatter
Tippoldemor Gunbjør Torsteinsdatter veit vi ikke så mye om. I folketellinga 1801 var hun og søsteren Beret tjenestejenter på Nedre Skinnes. Da var Gunbjør 24 år gammel, og hun ble gift et par år etterpå med den noenlunde jevngamle Nils Olsen Skinneseie. Hun fikk antakelig åtte barn, men to av dem døde som spedbarn.
Hun blei enke da hun var 75 år gammel. I kirkeboka var mannen hennes, Nils Olsen titulert fattiglem da han døde. Noen må jo være representert ytterst på venstresida av gausskurven også. Sju år seinere døde Gunbjør. Den korte teksten i kirkeboka sa bare: ” Hendes Dødsdag kan ei bestemt angives, da hun (uleselig ?) sindsvag forlot sin Bolig 20de August og uagtet gjentagen Søgning først gjenfandtes i Udmarken 14: September.” 

Ja, soknepresten var kanskje mer opptatt av datoer, enn hva som hadde skjedd. Hun måtte i alle fall vært sprek til beins, siden det gikk en hel måned før hun ble funnet. Min første tanke var at hun kanskje hadde dratt på multetur eller tyttebærtur, men så klarte jeg omsider å tyde et av de ordene jeg i første omgang ikke klarte å lese, sindsvag, og dermed må jeg tolke det som at hun var senil dement. Det er bare et lite adjektiv foran, som jeg fortsatt ikke har dekryptert. Det merkelig er at jeg aldri hørte om en slik historie da jeg var barn, for eksempel fra bestmor.