Eiliv på Skinnes og etterkommerne hans

Jeg har endelig fått ny skanner, slik at jeg lettere kan ta ut opplysninger fra Krødsheradboka. Hver gang jeg blar gjennom boka finner jeg nye slektsledd. De forskjellige familiene kan jeg finne flere ganger under forskjellige plasser de har bodd. Det skulle vært morsomt å legge alle personopplysningene inn i en slektsdatabase. Da ville jeg vel finne at alle i Krødsherad er i slekt med hverandre. Det var nesten så jeg trakk et lettelsens sukk da jeg endelig fant en bonde blant alle anene i Krødsherad, men så måtte jeg tilbake til 1600-tallet også. Det var ikke det at det var så trist å bare finne husmenn og husmannskoner som aner derfra, men jeg syntes det var merkelig at det ikke var noen sosial mobilitet. Jeg hadde i alle fall fire generasjoner husmannsfolk fra alle deler av bygda, og var det noe friskt blod utenfra, så var det bare et par tilfelle noen hadde vært og funnet seg kone i nabobygda, og ikke langt på utsida av soknegrensa heller. Kastesystemet fungerte sikkert ganske effektivt.

I bygdeboka for Krødsherad fortelles at Skinnes er den eneste garden i som er delt av Krøderen. Det er funnet en god del oldfunn på gården, og det skal ha vært flere gravhauger her, men bare én er igjen. Det er først på 1600-tallet vi har litt oversikt over folk som drev gården og familiene deres. Eilif Skinnes (jeg har ikke funnet noe patronym) er den første av anene jeg finner her. Han var født omkring 1615 og tok over gården i 1640, men han eide den ikke. Han hadde derimot rettigheter io flere andre gårder i Sigdal og etter hvert også Krødsherad. Gården fødde 2 hester, 8 kyr og 2 ungdyr og 12 sauer . Der var også skog til husbruk og sagtømmer og humlehage. De kunne fiske i fjorden ,og de avlet omkring 25 tønner korn i året.

Eiliv Skinnes var gift med Eli Clemetsdatter. I bygdeboka er nevnt sju barn. Barn nummer fire var Palme Eilevsen som seinere ble gift med Gullaug Halvorsdatter fra Sole. Disse er da mine fjerde tippoldeforeldre. Eldstesønnen Kristen overtok gården. Palme var tredje sønn, så han dro til Fyrand og overtok seinere et småbruk som het Flaglia.

--- først gjenfandtes i Udmarken 14: September

(innlegget er korrigert 1.3.2010)
En tid syntes jeg det var mest spennende å se hvor langt jeg med rimelighet kunne spore anene bakover i tiden. Nå har jeg begynt å se på alle de dramatiske hendelsene som skjuler seg bak en kort setning i ei kirkebok, eller et par faktaopplysninger i bygdeeboka. Det er kanskje mest interessant å finne ut av leveforholdene for anene som levde for et par hundre år siden. Selv om kildeopplysningene er magre, skal det ikke mye fantasi til for å lage seg et bilde av umenneskelig slit og et småkårssamfunn preget av sykdom, fattigdom og religiøs undertrykkelse. Vi kan vanskelig forestille oss hvilke levekår som småbønder og husmannsfolk levde under til langt innpå attenhundretallet. Storbondens liv kan vi få et godt inntrykk av, for det foreligger en god del skriftlig materieriale fra booppgjør og eiendomshandel, mens det er mindre skrevet om husmannsfolka. Om dem er det vanskelig å finne andre opplysninger enn at de på et eller annet tidspunkt hadde bodd på en eller annen plass, eller at de hadde flyttet dit. I kirkebøkene kan vi leite fram fødsler og dødsler og giftermål. Hverdagsdramatikken får vi bare gjette oss til.

Gunbjør Palmesdatter
For to hundre år siden levde to tippoldemødre som begge het Gunbjør i Krødsherad. Gunbjør Palmesdatter var husmannskone på  Skinnessund. Ved folketellinga i 1801 hadde hun fire døtre, den eldste 22 år og den yngste 6 år. Det yngste barnet var den eneste gutten Palme. Han var tre år. Gunbjør hadde allerede mistet minst to barn., to gutter som begge var døpt Palme. Den tredje gutten vokste opp og blei min oldefar, mens den siste sønnen som ble døpt Palme (nr. 3) skulle leve til han ble seks år gammel. Av de åtte barna overlevde hun minst fire. Dette har jeg laget en egen artikkel om.
Gunbjør Tostensdatter
Tippoldemor Gunbjør Torsteinsdatter veit vi ikke så mye om. I folketellinga 1801 var hun og søsteren Beret tjenestejenter på Nedre Skinnes. Da var Gunbjør 24 år gammel, og hun ble gift et par år etterpå med den noenlunde jevngamle Nils Olsen Skinneseie. Hun fikk antakelig åtte barn, men to av dem døde som spedbarn.
Hun blei enke da hun var 75 år gammel. I kirkeboka var mannen hennes, Nils Olsen titulert fattiglem da han døde. Noen må jo være representert ytterst på venstresida av gausskurven også. Sju år seinere døde Gunbjør. Den korte teksten i kirkeboka sa bare: ” Hendes Dødsdag kan ei bestemt angives, da hun (uleselig ?) sindsvag forlot sin Bolig 20de August og uagtet gjentagen Søgning først gjenfandtes i Udmarken 14: September.” 

Ja, soknepresten var kanskje mer opptatt av datoer, enn hva som hadde skjedd. Hun måtte i alle fall vært sprek til beins, siden det gikk en hel måned før hun ble funnet. Min første tanke var at hun kanskje hadde dratt på multetur eller tyttebærtur, men så klarte jeg omsider å tyde et av de ordene jeg i første omgang ikke klarte å lese, sindsvag, og dermed må jeg tolke det som at hun var senil dement. Det er bare et lite adjektiv foran, som jeg fortsatt ikke har dekryptert. Det merkelig er at jeg aldri hørte om en slik historie da jeg var barn, for eksempel fra bestmor.