Klosterliv

For lenge siden fikk jeg låne bygdeboka for Krødsherad av Turid Kleven, enke etter Finn Kleven, som også har sine aner fra Rishovd. Vi bodde en gang på 60-tallet i samme rekkehus på Nesoddtangen. Det var før vi hver for oss begynte å lete etter forfedrene.

Sannelig tar det tid å lese seg gjennom ei bygdebok. Der er det mange hundre navn på gårder og plass og flere tusen personnavn. Derfor tar det tid.

Jeg fant tidlig ut at min mormor Gunhild var datter av Peder Olsen Fyrand f. 1855 og Inger Evensdatter Skinneseie. Disse giftet seg i 1876 og fikk barna
Kari, f. 1878
Ingeborg, f. 1880
Gunhild, f. 1882
Ole f. 1885 (utvandret til Amerika),
Kristi, f. 1888.

I Krødsherad-boka står det at Peder Olsen Fyrand ("Per Allestan" hva nå det kunne bety) bodde på Klosteret - like ved nåværende Nygård, på den andre siden av bekken. Det var en av de små plassene. Tidligere hadde de bodd på Grensetra og på Bratterud. Det kan jo stemme med at Gunhild et par ganger er kalt Grenseteren i kirkeboka. Jeg har imidlertid ikke funnet hvilken av de (minst) to plassene med samme navn hun kommer fra.

Inger Evensdatter - eller kanskje riktigere Eivindsdatter - døde 1890, og Peder giftet seg igjen med Mari Knutsdatter fra Hellerud. Ved folketellinga i 1900 hadde Peder og Mari 2 barn sammen. De bodde fortsatt på Klosteret.

Her har vi et eksampel på at Even og Eivind er varianter av samme navn.

Knut Kleven i Minnesota forteller

I den første årboka for Sigdalslaget i Amerika er det med endel beskrivelser av livet til de som vandret ut. Bygdeskriftet ”Under Norefjell” har trykt noen utdrag. Dette må være skrevet for omkring 100 år siden, kanskje litt seinere. Ortografien er ganske sikkert modenisert.
Den omtalte broren Truls er min oldefar, og følgelig er Kristian Trulsen min tippoldefar. Her får vi også vite hvordan Kristian Trulsen flyttet fra Enga til Kleiva og seinere til Heia.

"Knut Kleven, Battle Lake, Minn., vil som medlem av Sigdalslaget skrive litt bidrag til minneboken. Min far var Kristian Trulsen og min mor Ase Dynge, begge var fra Krødsherad. Far var endel kjent fordi han var urmaker. En tid var det ikke andre urmakere i bygden, så det var mange som hadde bruk for ham for å reparere sine ur. Familien besto av 4 gutter og 2 piker. Den eldste av guttene var Truls, deretter Anders og Kittil, nedskriveren er nest den yngste, for søstrene inntar både den eldste og yngste plass, Eli og Berte er deres navn. Jeg ble født den 20. januar 1865 på gården Enga, eller Engen, som ligger på den østre side av Krøderfjorden mellom Olberg og Sundet. Mine foreldre bodde der dengang. Våren samme år (1865) flyttet mine foreldre til Kleiva som ligger på østre side av Krøderfjorden og tilhørte Vinna og Ørpen. Dette sted ble da det mest betydningsfulle for oss. Mor døde der da jeg var 7 år gammel. Far med familie ble på denne plass intil alle fikk luft under vingene og dro hver sin vei. Far flyttet da til Heia, hvor han for det meste bodde alene. Jeg var hos ham somme tider, forresten var jeg med min bror Truls i skomakerlære, han bor på Redalen, Redalskogen. Etter at dette hadde vart i 3 år, ble jeg kjent med en datter av Østen Heia, Margit Østensdtr. og ble gift våren 1887. Reiste samme vår til Amerika. Krødsherads daværende prest var Wilhelm Magelsen som har konfirmert og viet meg, og var en av de siste jeg snakket med før vi forlot Krødsherad. På vei til Amerika stoppet vi i Kristiania hos Isak Olsen Ringnes fra Krødsherad, og når han ser dette i minnebøken vil han huske det godt. Han er også kommet til dette land."

Jeg trodde fortellingen sluttet her, men da jeg skulle sjekke referansen, fikk jeg se resten av artikkelen på neste side:

"Fra Krødsherad reiste ingen på samme tid som oss, men fra Kristiania ble følget stort med folk fra spredte kanter av Norge og Sverige.

Reisen gikk over England og så med Cunard linjens skip til New York.
Ankom dit den 11. eller 12. mai 1887. 16. mai kom vi til Knut Snekkerplassen, min svoger, som levde i St Olaf, omtrent 6 mil fra Dalton.

Knut er død, men hans kone Beret lever, og likeden de fleste av hans familie.
Jeg begynte livet i dette landet med å arbeide for farmere og i Otter Tail county har jeg hatt mitt tilhold siden jeg kom hit.Etter en del år kjøpte jeg et stykke land, og bygget på dette vårt hjem.
Min hustru døde uventet i 1898, og siden den tid har jeg vært alene."

Artikkelen er gjengitt i Under Norefjell som utgis av Lokalhistorisk skrift for Krødsherad, Sigdal og Eggedal. www.undernorefjell.com .

http://en.wikipedia.org/wiki/St._Olaf_Township,_Minnesota

Klevennavnet

Jeg har lurt på hvorfor Anton Kleven og søsknene hans het Kleven, mens faren Truls Kristiansen, på sine eldre dager, kalte seg Redalen. I bygdeboka for Krødsherad står det at Truls Kristiansen ble eier av Nordstugu under Bottolvsgård for 1500 kroner på en auksjon i 1907. Da kunne jeg i alle fall slå fast at Anton altså ikke hadde vokst opp der, men det gjensto å finne Kleven/Kleiven/Kleiva.

Det viste seg å være en plass helt nede ved Krøderen under Vinna som heter Kleiva. Der bodde urmaker Kristian Trulsen med kona Åse fra 1865. De hadde åtte barn, og seks av dem vokste opp. Åse døde i 1871, men Kristian giftet seg ikke omigjen og ble boende på Kleiva inntil ungene hadde flyttet hjemmefra. Da flyttet han først til Heia, og derfra til sønnen Truls på Bottolvsgård på sine eldre dager.

At sønnesønnene kalte seg Kleven, tror jeg emigranten Knut Kleven har forklart. Han var sønn av Kristian Trulsen. Han skrev for omkring 100 år siden: "Våren samme år (1865) flyttet mine foreldre til Kleiva som ligger på østre side av Krøderfjorden og tilhørte Vinna og Ørpen. Dette sted ble da det mest betydningsfulle for oss. Mor døde der da jeg var 7 år gammel. Far med familie ble på denne plass intil alle fikk luft under vingene og dro hver sin vei."

Eldstesønnen Truls Kristiansen flyttet til Bottolvsgård øverst i Redalen, og Kristian flyttet til ham da han hadde vært enkemann en tid. Truls kjøpte bruk 1 på Bottolvsgård (Nordstugu) i 1907. Truls Kristiansen og kona Gunhild døde begge to i 1919, og arvingene ga skjøtet til yngstebroren Emil Kleven i 1920 for 10.500 kroner. Emil var født i 1889 og giftet seg med Kristi Eivindsdatter Nyhus. Seinere overtok sønnen Trygve Kleven plassen. Jeg har besøkt Emil og Kristi én gang, antakelig i 1967. Det var bare et par år etter at Redalen hadde fått elektrisk strøm, og fryseboksen var det gjeveste møbelet i stasstua.

At det kan være vanskelig å holde styr på navnene fikk jeg et nytt eksempel da jeg sjekket kirkeboka for Bragernes igjen. Da Anton og Gunhild giftet seg i 1908, sto han oppført som Anton Trulsen Kleven ved vielsen, mens han het Anton Trulsen Redalen i lysningen. Jeg måtte bare sjekke igjen at bestemor Gunhild giftet seg dagen før hun nedkom med sin førstefødte, min mor Inger Gyda. Det stemte.
.(bygdeboka for Krødsherad s. 612)

Gunhild og Anton Kleven - mine besteforeldre

Min bestefar Anton Trulsen Kleven er født 6. desember 1881 og døpt 8. januar 1882. (side 22 i kirkeboka for Krødsherad 1882). Han er sønn av Bruger (gårdbruger) Truls Kristiansen f. 1853 og Gunhild Nilsdatter Svartaas f. 28.12.1850. Faddere var Lars Kristensen og Kone Kersti Jakobsdatter, Gårdkone Aase Syversdatter, Pige Eli Kristiansdatter og Ungkar Tollef Nilsen. Tollef var antakelig Gunhilds bror.

Min bestemor Gunhild Pedersen Grenseteren (Grensætren i kirkeboka da hun giftet seg) er født 21.12.1882 og døpt i Krødsherad 4.2.1883. Under folketellinga i 1900 var hun tjenestejente på Rishovd. En etterkommer av bonden på gården, antar jeg, er drosjeeier Trygve Rishovd på Nesodden som flyttet til til Redalen da han ble pensjonist. Jeg har kjørt mange turer med ham. Gården Rishovd hadde i 1900 to tjenestejenter og husbestyrerinne. Den siste kan være søster av bonden Eivind Trulsen. Det må nevnes at Truls er et navn som er mer brukt i Krødsherad enn noen andre steder. Likedan var Gunhild veldig vanlig der. Gunhilds foreldre er Peder Olsen (2.2.1) og Inger Eivindsdatter (2.2.2.).

Gunhild og Anton giftet seg i Drammen. Om ikke kirkeboka er riv, rav, ruskende gal, skjedde det dagen før hun fødte min mor. Jeg vet ikke hva Gunhild og Anton gjorde i Drammen og hvor lenge de bodde der. Jeg vet de bodde en tid på Grua og på Jaren på Hadeland før de flyttet til Hakadal. Anton jobbet hos Løvenskiold som en slags skogsbestyrer eller kontorist. Han hadde jo underoffiserskole og kunne sikkert kommandere. Jeg husker vi besøkte ham der en sommer før krigen da han var på sin årlige sommertjeneste som premierløytnant på Gardermoen.
Etter at de flyttet tiol Hakadal, hadde Anton og den stadig voksende familien hans først en leilighet på Mørk, et stort, hvitt hus helt nord i bygda, men så flyttet de til Tangen på den andre siden av jernbanelinja og elva. Det var en av de idylliske, små, rødmalte husmannsstuene til Løvenskiold med en liten driftsbygning som de delte med naboplassen. De hadde imidlertid ingen dyr, ikke engang en katt så vidt jeg kan huske.

De hadde sju barn, og min mor var den eldste. Hun var bitter så lenge hun levde for at hun bare måtte gå hjemme og passe unger i stedet for å få litt utdanning etter folkeskolen. Søsknene kom som perler på en snor, og den yngste var 15 år yngre.